Å gå til det skritt å pare og bli oppdretter er for meg forpliktende, både ovenfor valpekjøpere, NPK, Pointeren og andre oppdrettere.
For meg er det ikke bare å pare en tispe jeg mener er god nok, med hvilken som helst hannhund, uansett hvor godt premiert denne er. Jeg mener det i forkant av alle paringer bør ligge til grunn et minimum av "etterforskning".

Vi kan ikke forutsi resultatet av en kombinasjon, men vi kan prøve etter beste evne.
Dette gjøres kun på en måte, og det er å skaffe oss kunnskap om begge hunder og deres slektninger.
Ingen hund er perfekt, men når sant skal sies er noen nærmere idealet enn andre.
Avl er slik at selv om to gode sunne Pointere blir forent i et klimax, er det likevel ikke sikkert at nettopp deres
egenskaper vil matche ønsket resultat.
Desto mer vi vet om søsken, foreldre, besteforeldre, onkler og tenter o.s.v, jo bedre er grunnlaget for å kunne ha forhåpninger om resultatet (arven fra det genetiske grunnlaget kan derigjennom forstås bedre).
Dette er et arbeid som må gjøres i måneder før tispa skal pares, det er en møysommelig prosses,
men det kan være ganske så interessant.
Under denne prosessen kan det være at du oppdager/vurderer at den aktuelle hannhund ikke viser seg å representere de egenskapene du ønsker, og du må seg deg om etter et annet alternativ.
Du fortsetter ditt arbeid helt frem til at magefølelsen på grunnlag av systematisk undersøkelser tilsier at HER, er jeg i mål. Raseklubbene har også ofte verktøy men kan bruke, slik som avlsindekser, HD statistikk, mm.
Dette ble skrevet for over ti år siden. Det er med glede jeg nå registrerer at NPK i samarbeid med de fleste andre raseklubbene har inngått en samarbeid med avlsforsker, og satt i system informasjonen vi har i jaktprøvekritikkene.
Dette gjør det arbeid jeg har beskrevet ovenfor mye enklere, og for nye oppdrettere er dette arbeidsbesparende info.
Pr. i dag er dette den første kunnskapsbaserte avlsindeksen vi har for jaktlyst og viltfinnerevne, i tillegg til HD indekser.
Så har vi alt annet som indeksen IKKE forteller, men som må vurderes (Gemytt som det viktigste, men også pels, eksteriør, type, helse, innavlsgrad, osv).
Som supplement er avlsindeksen et meget viktig verktøy!

Når du nå leser videre, vær da klar over at jeg ikke hadde noen forutsetninger for å forutse en slik avlsindeks som NPK nå har fått utarbeidet. Selv om mine prinsipper langt på vei bygger på en slik formel.

Jeg har selvfølgelig min oppfattning av hvem, hva og hvorfor.

Slik som fuglehundsporten har utviklet seg, er det vel ikke så mye dit hen at pengene spiller mer og mer inn, for det gjorde det også tidligere.
Da var tittelen (profesjon) til eierne med i premielistene og disse var ofte disponenter, bankdirektører og advokater, kontorsjef o.s.v.
Og ikke sjelden var deres hunder ført av andre enn dem selv.

Utviklingen har gjort at fuglehundsporten i dag er blitt en folkesport, positivt eller negativt.
Imidlertid er det slik at de etablerte med mest midler får flest muligheter til å bli premiert, selvfølgelig har de også en god hund.
Ingen skal ta fra dem det.
Men har du god økonomi, en avklart familie situasjon samt en egendisponert fritid, da har du også en stor sjanse for å drive det godt innen emne fuglehundprøver.

På min enkle måte er situasjonen slik at jeg ikke har verken tid eller økonomi til å stille hver helg høst som vinter, ikke annenhver helg heller. Og ikke vet jeg om det hadde vært ønskelig heller. For meg er dette en hobby, som skal gi fra seg livskvalitet. Ikke stress og jag!

Min klare målsetting med nyanskaffet hund er en UK premiering og deretter en 1.UK.

Hvis hunden oppnår en 1.premie på jaktprøve før fylte 2 år, vitner dette i stor grad om et talent som ut ifra sine naturlige iboende egenskaper, har fått vist optimale kvaliteter på jakt. Sånn er det oppfattet.

Jeg mener dette er viktig når man skal avle, kjøpere skal ikke behøve og vente i over 2 år på at en hund skal bli jaktbar. Vanlige jegere vil nok ha en hund med et sånt talent, at det kreves et minimum av tid og innblanding før hunden på en effektiv måte skal bringe fugl for skudd.

I valpeannonsen står det gjerne at f. eks "far" har en 1.VK, dette sier meg kun en ting og det er at han har fått seg en 1.AK.
Og det sier jo en hel del, men en 1.VK er en meget uklar premie, er den imidlertid med CK eller Cacit er saken en helt annen, men de fleste er dette foruten.

Er så denne 1.AK kommet i en litt høy alder, kan det jo være slik at det har vært en vanskelig hund å tøyle, eller den har vært "sein", eller kanskje ingen av delene.
Forklaringen er bare at eier har tatt det hele med ro.
Imidlertid kan ikke noe av delene utelukkes.

Jeg kjøper mer enn gjerne en hund etter en som har ervervet en 1.UK, fremfor en uten.
Selv om den uten 1.UK etter hvert har vunnet en 1.VK m/Cacit, så vet vi ikke hvor mye miljøbetinget dette har vært, hva med kullsøsknene. Hva kan de indikere? Takk for avlsindeksen:-)
En hund er generelt jaktbar i noe grad fra ca. 1 år, hvis den så med et minimum av dressur erobrer en 1.UK, gjerne med komplett respekt for fugl og frisk reising, så er jeg meget fornøyd.
Hva som skjer i ettertid med den individuelle dressur, er selvfølgelig et annet spørsmål.
Men, for min del er det overhengende verdifullt at kjøpere "ser" at hunden genetisk sett har den nødvendige ballast, ikke i 4 års alder, men helst langt tidligere.

Jeg har dette som en ideologi, men er fullstendig klar over at dette ikke alltid vil "holde stikk".
Men, det er min generelle oppfatning. Feil i noen tilfeller, riktig i andre.

Så har vi det argumentet at "unghundstjerner" blir flopper og etter hvert blir borte i prøvesammenheng.

Ja, dette skjer, en unghund skal ikke overeksponeres i eiers higen etter status og premier.
Men, det er i veldig liten utstrakt grad at dette skjer.
Selv har jeg ingen andre mål etter den ene 1.UK enn Derbydeltagelse (evt. annet høystatusløp).
Nå er det ikke slik at jeg "gjemmer" meg bak dette, nettopp fordi jeg meget vel kan tenke meg å oppnå både 1.AK og 1.VK. Men dette får komme i ettertid, jeg slutter ikke å stille hund i voksen alder bare på grunn at jeg har oppnådd 1.UK, men det blir ikke akkurat en oppjustering av prøvevirksomheten bare for å få konkurrert i VK.
Jeg mener ofte at VK hunder i stor grad gjenspeiler miljø, mot i UK større grad av arv.
De som går hele veien er ubestridte, særlig om de har med seg noen søsken et stykke på veien.

Ingen bør få mistenksomme øyne kastet på seg når vurderingen om å avle på sin unge tispe eller hannhund blir tatt, så lenge hundene og deres søsken/foreldre helsemessig og gemyttmessig er klarert.
Hvis det viser seg å være gode avlsdyr er det nemlig en fordel at avkommene blir utprøvd og testet før mor eller far er for gamle til et nytt kull (uten å kunne ødelegge de siste jaktsesongene).

Dagens Pointeroppdrett preges i stor grad av avl på eliten innen prøvesporten, men også her forekommer det feilgrep.
Det er nemlig fare for at avlsdyrene blir valgt ut ifra gunstig miljøpåvirkning fremfor arvbare egenskaper.
Det er stor variasjon når det gjelder eier/førers kunnskap om hund, derfor blir det ofte avlet på deres kunnskap og dyktighet fremfor hundens naturlige anlegg. Nå kan vi se til avlsindeksene (fra 2009) som langt på vei eliminerer denne faktoren :-)

Vi har altså enkelte faktorer som spiller inn og gjør det hele vanskelig å vurdere.
Uansett er det avlsresultatene som er viktige, og ikke premiesankere basert på eieres fortreffelighet.
Begge er dog å foretrekke. Man kan ikke uten videre utelukke en glimrende jaktprøvehund, med dyktig erfaren fører, for ikke å være en god avlshund. Men dette er gjerne ikke noe problem.

De fleste med en "riktig" 1.UK blir veldig brukbare jakthunder, så vel på prøve som praktisk jakt.
Det er min påstand.

Når jeg nå har vært igjennom mine tanker om hva som er viktig for meg rundt avl og individenes kvaliteter, har jeg også en annen overbevisning i avlsammenheng.

Jeg mener det er viktig og avle på spesielle blodslinjer (arvelinjer).
Selvfølgelig blir ikke individenes egenskaper av mindre betydning p.g.a dette, men de trenger ikke være like fremtredende i prøvesammenheng.
Det å bruke nære blodlinjer for å forsøke å få frem ønskede egenskaper er spennende.
De referanser du har til det konsentrerte blod + det som er av iblandet blod, gjør at du kan ha formening om resultatet, MEN det er klart at ingen resultat er gitt på forhånd.
Sannsynligvis blir det allikevel et mer homogent utfall på godt og vondt.
Forhåpentligvis kan det være nokså nært det man håpet å få.
Målet er med dette ikke nådd, dette er fordi ingenting av en slik karakter kan være så kortsiktig, uten å ha et lengre perspektiv på avl og målsetting av ønsket resultat.
Alle kan imidlertid ikke avle på det konsentrerte blod.
Like viktig, og kanskje viktigere er det å øke den genetiske bredden på rasen.
Når mangfoldet blir utvidet, øker også mulighetene.
Jeg synes vel pr. dato at begge veier må ha sin plass innefor pointeravlen.
Kontakt NPKs avlsråd om man er usikker på om paringen blir for "hard".
 

Jeg ønsker å avle på tidlig våkne hunder, og i denne prosses brukes interessante blodslinjer med individ som har vært gode nedarvere hva bruksresultat angår, og hvor disse avkom igjen langt på vei har videreført dette.

Jeg ønsker at mine kjøpere skal få hunder med:

- Godt gemytt, helt ufravikelig og grunnleggende for alle oppdrett.
- God helse, her er genetikken lunefull, men pointeren er en frisk rase.
- Meget stor og tidlig jaktlyst
- Rolig avbalanserte hunder, på prøve, jakt, i hus og bil
- Samarbeidsevne/dresserbarhet
- Viltfinnerevne
- Stayerevne

Evaluering bør gjøres grundig og objektivitet bør etterstrebes.

Så langt, hilsen
Snorre

Blå skrift er påføyd 2010, svart skrift er fra 1999.